Først litt genrelt om hva utdanningsdirektoratet forteller om vurdering for og av læring. Fagskolen har egen fagskolelov med tilhørende forskrifter. Det er imidlertid ikke noe i veien for å lære av grunn- og videregående skole.
Utdanningsdirektoratets nettside tar opp hvordan underveisvurdering kan fremme læring.
Det er meningen at alle vitnemål og kompetansebevis som er utstedt av nasjonale myndigheter skal ha en klar referanse til EQF-systemet (det europeiske kvalifikasjonsrammeverket). EQF skal gjøre det enklere å sammenlikne utdanningskvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Nivåbeskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket er tredelt: For hvert nivå beskrives de kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som skal være nådd på dette nivået. Fagskolene er i det fastsatte rammeverket plassert på nivå 5 og står dermed overfor et arbeid med å tilpasse læreplanen til rammeverket med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskaper
er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Ferdigheter
er evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.
Generell kompetanse
er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
I rapporten side 20 finnes en oversikt som viser verktøy for nivåbeskrivelser for alle nivå i utdanningen.
Verktøy for nivåbeskrivelser
Læringsutbyttebeskrivelser for Fagskolen
Vurdering for læring defineres som all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. En lærers bevissthet om hvilke læringsutbytte studentene jobber mot er helt avgjørende for hvordan en lærer bidrar til læring i riktig retning. Å ta utgangspunkt i læringsubyttebeskrivelsen for fagskolen som er skissert ovenfor, er et godt utgangspunkt for å reflekter over hvilke oppgaver og arbeidsmetoder som er hensiktsmessig for et godt faglig utbytte.
Vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode (Utdanningsdirektoratet)
Utbyttebeskrivelse LØM-fagene
Emne
Utbyttebeskrivelse Økonomistyring
Økonomistyring
Studenten skal kunne forklare hva økonomistyring innebærer, hvorfor og hvordan dette gjøres.
Budsjett
Studenten skal kjenne til planleggingsprosessens motiverende element og budsjett som styringsverktøy.
Studenten skal kunne sette opp et likviditets- og resultatbudsjett med underbudsjetter, og komme med begrunnede forslag til tiltak hvis utviklingstendensene i budsjettene krever dette.
Studenten skal kunne forklare forskjellen på et likviditets- og resultatbudsjett, og forklare hvorfor slike bør utarbeides.
Studenten skal kunne foreta budsjettkontroll, forklare hva dette innebærer, hvorfor bedriften bør foreta slike kontroller, og gjennom analyser av årsak til avvik komme med begrunnede forslag til tiltak.
Studenten skal ved hjelp av IKT kunne utarbeide og bruke relevante regnearkmodeller.
Regnskapsanalyse
Studenten skal kunne forklare hensikten med å sette opp et regnskap og foreta
en regnskapsanalyse, samt kunne gjennomføre en enkel regnskapsavslutning.
Studenten skal kunne sette opp balanse og resultatregnskap etter NS og norsk lov og kunne forklare sammenhengen mellom resultat og EK utviklingen.
Studenten skal kunne beregne relevante nøkkeltall og kunne foreta en regnskapsanalyse innenfor områdene soliditet, finansiering, likviditet og lønnsomhet. Regnskapsanalysen skal inneholde følgende elementer: Problem definisjon – beskrivelse av antatt årsak og virkning – komme med begrunnede forslag til tiltak (foreta en konsekvens analyse) – konklusjon.
Studenten skal ved hjelp av IKT kunne utarbeide og bruke relevante regnearkmodeller.
Kalkulasjon
Studenten skal kjenne til og kunne anvende ulike kalkylemetoder.
Studenten skal kjenne til hensikten med både for-og etterkalkulering, og foreta en avviksanalyse, samt komme med begrunnede forslag til tiltak.
Studenten skal kunne redegjøre for forskjellen på finansregnskapet og driftsregnskapet, og forklare hensikten med driftsregnskapet.
Studenten skal ved hjelp av IKT kunne utarbeide og bruke relevante regnearkmodeller for lønnsomhetsvurderinger og simulering.
Dekningspunkt-analyse
Studenten skal kunne foreta lønnsomhetsberegninger og lønnsomhets-vurderinger gjennom dekningspunktanalyser og forstå hvilke interne og eksterne faktorer som kan påvirke lønnsomheten og beslutninger i en bedrift, herunder også flaskehalsberegninger. Studenten skal kunne sette opp et dekningspunktdiagram med forklaringer. Studenten skal ved hjelp av IKT kunne utarbeide og bruke relevante regnearkmodeller.
Investerings-analyse
Studenten skal kjenne til og kunne anvende ulike investeringsmetoder.
Studenten skal kunne redegjøre for hvilke usikkerhetsmomenter som ligger i vurdering av ulike investeringsprosjekter og konsekvenser ved feilvurderinger.
Studenten skal kunne begrunne valg av ulike investeringsalternativer, og valg av kalkulasjonsrente.
Studenten skal ved hjelp av IKT kunne utarbeide og bruke relevante regnearkmodeller.
Lagerstyring
Studenten skal kunne foreta enkle beregninger for styring av innkjøp oglagerhold, og kunne redegjøre for viktigheten av en god logistikkfunksjon.
Studenten skal kunne bruke IKT og relevante regnearkmodeller.
Kapitalbehov og finansiering
Studenten skal kunne foreta kapitalbehovsberegninger og komme med begrunnede forslag til finansiering av kapitalbehovet ved å vise til ulike finansieringskilder og anvende kunnskap fra temaet regnskapsanalyse.
Annet
Studenten skal ha kjennskap til ulike selskapsformer, risikovurderinger i forbindelse med valg av selskapsform, aktuelle/sentrale lover og etiske - miljømessige dilemmaer i prioriteringsspørsmål.
Studenten skal kjenne til bestemmelser som regulerer etablering og avvikling av en bedrift.
Studenten skal kjenne til innholdet i en forretningsplan, og kunne utarbeide en forretningsplan.
Studenten skal kunne se de ulike emnene i dette faget i sammenheng, og som en integrert del av ledelsesfunksjonen og som viktige elementer i markedsplanen.
Emne
Utbyttebeskrivelse i Organisasjon og ledelse
Organisasjons-teori
Studenten skal kjenne til hva som kjennetegner en organisasjon og ved hjelp av Leavitts diamant utdype de ulike organisasjons-elementene og hvordan disse påvirker organisasjonens evne til å nå mål. Studenten skal kunne forklare hva som ligger i beskrivelsen av organisasjonen som et åpent, organisk system og kunne beskrive forskjellen mellom synet på organisasjonen som maskin og som et menneskelig fellesskap. Studenten skal kunne fortelle hvorfor det settes mål i en organisasjon, og kunne forklare interessemodellen og beskrive ulike målkonflikter.
Klassiske og nyere organisasjons-teorier
Studenten skal kunne beskrive forskjellene i menneskesynet i de klassiske organisasjonsteoriene og de nyere organisasjonsteoriene. Studenten skal kunne beskrive de klassiske organisasjonsteoriene og finne felles trekk ved disse, dessuten se hvilke elementer som fortsatt finnes i dagens ledelsesfunksjon og organisasjonsmodeller. Studenten skal kunne redegjøre for hensikten med ”Hawthorn-eksperimentene”, og hva undersøkelsene viste og hvordan man i dagens arbeidsliv kan bruke denne kunnskapen. Studenten skal kunne drøfte McGregors X og Y teori i forhold til både klassiske og humanistiske organisasjonsteorier. Studenten skal kunne redegjøre for H. Mintzbergs ”Situasjonsteori.”
Organisasjons-modeller
Studenten skal kunne redegjøre for ulike organisasjonsmodeller og kunne beskrive fordeler og ulemper, samt sammenligne med klassiske organisasjonsteorier. Studenten skal kunne bruke organisasjonsteoretisk kunnskap for å kunne foreslå hensiktsmessig organisering av en virksomhet.
Se også innhold i markedsplanen under situasjonsanalysen.
Organisasjonens interne arbeids-betingelser
Studenten skal kunne gi en begrunnet definisjon av begrepene: kompetanse, teknologi, kvalitet og kunne redegjøre for hvilke interne arbeidsbetingelser som kan knyttes til både den formelle og den uformelle organisasjons-strukturen. Studenten skal kunne drøfte hva som kan være årsaken til motstand mot organisasjonsutvikling og kunne redegjøre for hvordan eventuelt redusere denne motstanden.
Se også innhold i markedsplanen under situasjonsanalysen.
Ledelse
Studenten skal kunne redegjøre for hvilke oppgaver som tillegges ledelsesfunksjonen og hva som ligger i begrepene lederegenskaper, lederroller og ledelsesformer ved å vise til teori. Studenten skal kjenne til og kunne anvende teori som beskriver lederstiler og begrunne valg av lederstil i gitte situasjoner. Studenten skal kunne drøfte bl.a. etiske og miljømessige dilemmaer i forbindelse med beslutninger/ prioriteringer og kunne anvende modeller i denne sammenhengen.
Studenten skal kunne redegjøre for hva som er karakteristisk ved MBO, TKL og strategisk ledelse.
Personlighet og motivasjon
Studenten skal kunne redegjøre for to skoler som beskriver forhold som påvirker personlighetsutviklingen og kunne anvende denne kunnskapen i forbindelse med utøvelse av ledelsesfunksjonen. Studenten skal kjenne til og kunne anvende anerkjent motivasjonsteori.
Kommunikasjon
Studenten skal kunne redegjøre for viktigheten av god kommunikasjon og informasjonsflyt på en arbeidsplass og kunne beskrive tiltak for å oppnå ønskede mål for god kommunikasjon og interne rutiner for informasjonsflyt.
Organisasjons-kultur og grupper
Studenten skal kunne beskrive hvilke funksjoner en organisasjonskultur har, redegjøre for betydningen av en god organisasjonskultur og beskrive tiltak for å etablere/opprettholde en god organisasjonskultur.
Studenten skal kunne forklare viktigheten av samhandling, lagbygging og hva som tillegges veilederroller.
Konflikter
Studenten skal kjenne til ulike konflikttyper og kunne anvende ulike konflikthåndteringsstrategier. Studenten skal kunne vise forståelse for viktigheten av å løse og forebygge konflikter.
Personal-administrasjon
Studenten skal kjenne til innholdet i begrepene personalpolitikk og personalplanlegging, og kunne sette opp en enkel plan for personal-planlegging, og beskrive en rekrutteringsprosess. Studenten skal kunne beskrive hensikten med og kunne gjennomføre en medarbeidersamtale.
Studenten skal vite hva AML sier om hvordan en oppsigelsesprosedyre (rettigheter og plikter) skal gjennomføres og forskjellen på oppsigelse og avskjed.
Organisasjonens eksterne arbeids-betingelser
Studenten skal kunne beskrive en organisasjons eksterne arbeidsbetingelser og hvordan disse kan påvirke muligheten til å nå virksomhetens mål. Studenten skal kjenne til hva kvalitetssikring innebærer og ulike kvalitetssikringsverktøy. Studenten skal kjenne til betingelser ved etablering og avvikling av organisasjoner
Se også innhold i markedsplanen under situasjonsanalysen.
Sentrale lover, forskrifter og avtaleverk
Studenten skal ha kjennskap til noen viktige lover og forskrifter som en organisasjon må ta hensyn til. Studenten skal ha inngående kjennskap til AML del 1 og internkontrollforskriften. Studenten skal kjenne til AML hovedmålsetting og innhold og hva som ligger i begrepet arbeidsmiljø og kunne drøfte ulike tiltak for å bedre arbeidsmiljøet i en organisasjon. Studenten skal kunne redegjøre for formålet med internkontrollforskriften og hva HMS innebærer i praksis.
Studenten skal kunne drøfte et etisk dilemma som en organisasjon kan oppleve i sin daglige virksomhet.
Se også innhold i markedsplanen under situasjonsanalysen.
Emne
Utbyttebeskrivelse i Markedsføringsledelse
Markedsplan
Markedsplanmodellen
Studenten skal kunne anvende planleggingsmodellen med den struktur, oppbygging og innhold som vises i denne beskrivelsen.
Visjon
Studenten skal: Oppvise kreativitet, originalitet og relevans i utformingen av bedriftens fremtidsdrømmer.
Overordnede mål
Studenten skal:
Ha kunnskap om ulike måltyper og kunne anvende denne kunnskapen ved å utarbeide realistiske forslag til overordnede mål.
Vise kreativitet og realistisk vurderingsevne (virkelighetssans).
Kunne tidfeste målene og begrunnede forslag til hvordan graden av måloppnåelse skal kunne registreres og måles.
Vise hvordan overordnede mål påvirker strategivalg.
Forretningsidè
Studenten skal:
Ha kunnskap om teorien bak en forretningsidé og kunne anvende denne kunnskapen ved utarbeidelsen av forretningsidéer.
Oppvise kreativitet og originalitet.
Bedriftsstrategier
Studenten skal:
Kunne redegjøre for og anvende teorien om bedriftsstrategier i praksis, gjennom å utarbeide en P/M-matrise og en konkurransestrategi. Alle valg skal begrunnes. Samt utarbeide en integrasjonsstrategi hvis dette er relevant for oppgaven.
Situasjonsanalyse
Studenten skal:
Beskrive og begrunne hensikten og målet med situasjonsanalysen.
Foreta en grundig beskrivelse og analyse av både de interne- ogeksterne arbeidsbetingelsene, inkludert en konkurrentanalyse.
Utarbeide et organisasjonskart med beskrivelse av, og teoretisk begrunnelse for valg av organisasjonsform og styringsprinsipper.
Utarbeide en SOFT/SWOT – analyse, med begrunnet forslag til hvordan virksomheten bør håndtere de svake sidene og truslene.
Gi en beskrivelse av og begrunnelse for hva som er virksomhetens suksesskriterier. Kunne si noe om omdømme og betydningen av det.
Redegjøre for hvordan videreutvikle bedriftens konkurransefortrinn.
Redegjøre for sentrale lover og etiske prinsipper i markedsføringen. Beskrive og begrunne bedriftens verdigrunnlag og HMS - strategi, og hvordan refleksjon rundt disse temaene kan implementeres i virksomheten.
Markeds-undersøkelser og prognoser
Studenten skal:
Kunne beskrive ulike metoder for informasjonsinnhenting, samt begrunne valg av eventuell metode/fremgangsmåte som er relevant for oppgaven.
Kunne beskrive hvilke spørsmål det må innhentes svar på og hvorfor, og hvordan denne informasjonsinnhentingen kan eller bør foregå.
Kjenne til ulike informasjonstyper og hvor de kan finnes, samt kjenne til ulike prognosemetoder og hvordan denne kunnskapen konkret kan anvendes i oppgaven.
Markedsmål
Studenten skal:
Kunne beskrive konkrete og målbare markedsmål for virksomheten og
kunne redegjøre for forskjellen mellom overordnede mål og markedsmål.
Kunne sette opp et enkelt og realistisk salgs- og innkjøpsbudsjett. Alle valg skal begrunnes, og salgsmål skal foreslås på bakgrunn av analyse av markedspotensialet og valg av markedsstrategier.
Kjøpsprosessen
Studenten skal:
Med forankring i teori kunne beskrive kjøpsprosessen for produkter og tjenester både i forbruker- og bedriftsmarkedet og forklare hvordan denne kunnskapen praktisk kan anvendes i utarbeidelsen av markedsføringsstrategier.
Markedstrategier
Studenten skal:
Kjenne til teorien bak segmenteringskriterier og krav til segmenter, og kunne anvende denne kunnskapen ved å begrunne de valg av segmenterings- og profileringsstrategier som gjøres i oppgaven.
Studenten skal lage en oversikt over:
Markedsmiks
En komplett gjennomgang av de ulike konkurransevirkemidlene og en
gjennomgående kritisk og analytisk begrunnelse av de valgene som foretas. Kunne oppvise kreativitet, originalitet og realisme i valgene som gjøres. Også en beskrivelse av forslag som blir forkastet og hvorfor.
Studenten skal vise kunnskap om ulike strategier på ulike markeder.
Studenten skal kunne beskrive eventuelle etiske dilemmaer ved valg av virkemidler, og hvordan løse disse.
Aktivitetsplan
Studenten skal:
Utarbeide en oversikt over planlagte hovedaktiviteter, tidspunkt, ansvar og
kostnadsoversikt over de ulike aktivitetene i planperioden.
Kunne lage en kampanjeplan med budsjett.
Oppfølging og kontroll
Studenten skal:
Lage en beskrivelse av hvordan planen bør følges opp og hvorfor.
Organisering og arbeidsformer
Valg av metode
Erfarings- og problembasert dialogundervisning i klasserom.
Studentene oppfordres til aktiv deltakelse i undervisningen gjennom å bidra med sine erfaringer fra yrkeslivet, og som forbruker og privatperson. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger og meninger/tanker/oppfatninger om temaer som bl.a. HMS, etikk og verdier. Samarbeid med kommunikasjonslærerne.
Det vil være noe lærerstyrt gjennomgang av teori, men den teoretiske gjennomgangen vil bli knyttet opp mot studentenes egne erfaringer og kritiske refleksjon i forbindelse med egen yrkespraksis. Undervisningen består av forelesninger, selvstudie, øvinger og prosjektarbeid.
Undervisningen foregår på data rom hvor hver student har egen datamaskin med MS Office og internettilgang. Alt undervisningsmateriell lagres elektronisk tilgjengelig for alle studenter på læringsplatformen It’s learning.
Eksterne forelesere fra næringslivet og bedrifter FTO har samarbeidsavtaler med vil også bli benyttet i undervisningen. Hensikten er å få til en tettere forbindelse mellom teori og praksis, og sikre yrkesrelevans.
Utvikling og bruk av ulike modeller og planleggings- og beregnings-verktøy, samt utstrakt bruk av IKT.
Læremidler
Det benyttes godkjente lærebøker for LØM fagene i fagskolen.
Økonomistyring
Utvalgte oppgaver hvor studentene får trene på bestemte temaer med individuell veiledning i timene – hjemmearbeid/lekser og gjennomgang av løsningsforslag i plenum. Utvikling av egne regnearkmodeller og bruk av ferdigmaler. Skriftlige prøver og innlevering med bruk av IKT og regnearkmodeller.
Organisasjon og ledelse
Case hvor studentene skal arbeide i grupper, og oppgavebesvarelsen leveres inn for vurdering.
Samarbeid med kommunikasjonslærerne.
Markedsføringsledelse
Case hvor studentene skal arbeide i grupper, og oppgavebesvarelsen leveres inn for vurdering.
Samarbeid med kommunikasjonslærerne.
Det er også et alternativ å jobbe med en markedsplanmodell for selvvalgt tema gjennom skoleåret. Parallelt med teorigjennomgang (markedsplanmodellen) arbeider studentene i grupper med utarbeidelse av selvvalgt tema for markedsplanen. Veiledning i grupper. Presentasjon av markedsplanen i plenum, hvor faglærer og medstudenter kan stille spørsmål til gruppen.
Vurdering
Vurdering for og av læring
Det gis karakterer med skriftlig kommentarer på alle obligatoriske (arbeidskrav) prøver og innleveringer/case med den hensikt å fremme læring. Studenten får løpende muntlige vurderinger/tilbakemeldinger underveis i skoleåret.
Det gis èn karakter på tverrfaglig årsprøve. Studenten får utdelt forslag til løsningsmomenter etter prøven. Samtale mellom faglærer og student ved behov etter gjennomgang av årsprøven i klassen, og etter at studenten har studert løsningsforslaget. Studentene leser og vurderer en besvarelse fra en av sine medstudenter (anonym gjennom bruk av kandidatnr.) for å få innblikk i hvordan besvarelser vurderes av sensor. Lærer i faget har hovedansvar for vurderingsresultatet.
Underveisvurdering
Gjennomføring studentsamtaler i løpet av skoleåret – en studentsamtale i hvert semester.
Hensikten med disse samtalene er å etablere et godt samarbeidsklima mellom lærer og student, samt gi studenten faglig veiledning og støtte i læringsprosessen. Samtalen kan ta utgangspunkt i tidligere gitte oppgaver, (prøver, innleveringer og annet skolearbeide) og vil således fungere som en veiledningssamtale hvor studenten får tilbakemeldinger på hva han/hun bør ta tak i og arbeide videre med. Studenten skal også kunne ta opp temaer som er relevante for den utdanningssituasjonen studenten befinner seg i.
Modulkarakterer:
Det gis karakter i modulen. Det er den helhetlige kompetanse i modulen som vurderes. Karakteren fastsettes ved oppgaveløsning og individuell prøve. Prosessen og resultatet fra prosjektarbeidet, initiativ og samarbeide i læringssituasjon skal inngå i karakteren.
Eksamen
Alle studentene skal opp til en tverrfaglig eksamen der alle tre emnene inngår.
Eksamensoppgavene for en slik tverrfaglig eksamen utarbeides sentralt med lokal sensur.
Arbeidskrav
En absoluttforutsetning for karakter i faget og modulen er følgende:
Økonomistyring
Det skal gjennomføres minst to obligatoriske øvinger/innleveringer
Det skal gjennomføres minst en prøve i faget økonomistyring.
Organisasjon og ledelse
Det skal gjennomføres minst to obligatoriske øvinger/innleveringer
Det skal gjennomføres minst en prøve i faget.
Det skal gjennomføres ett prosjekt i organisasjon og ledelse.
Markedsføringsledelse
Det skal gjennomføres to obligatoriske øvinger/innleveringer
Det skal gjennomføres en prøve i faget.
Felles for LØM-fagene
Det skal gjennomføres ett tverrfaglig prosjekt/oppgave i de økonomisk administrative fagene.
Det skal gjennomføres en fire timers tverrfaglige prøve i de økonomisk administrative fagene.
Obligatorisk deltakelse på tverrfaglig årsprøve i LØM - modulen
I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre en prøve og ett prosjektarbeid med tverrfaglig innhold fra de økonomiske og administrative fagene.
Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor fagplanens rammer.
Tverrfaglig prøve legges opp som tverrfaglig eksamen med produksjonsdel og dokumentasjonsdel.
Table of Contents
Først litt genrelt om hva utdanningsdirektoratet forteller om vurdering for og av læring. Fagskolen har egen fagskolelov med tilhørende forskrifter. Det er imidlertid ikke noe i veien for å lære av grunn- og videregående skole.
Utdanningsdirektoratets nettside tar opp hvordan underveisvurdering kan fremme læring.
Lære mer og bedre – hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?
EQF - europeisk kvalifikasjonsrammeverk.
Kunnskapsdepartementet har nettopp fastsatt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Dette skal kobles til EQF, slik at det blir mulig å sammenligne med kvalifikasjoner i alle EU/EØS-land.
Det er meningen at alle vitnemål og kompetansebevis som er utstedt av nasjonale myndigheter skal ha en klar referanse til EQF-systemet (det europeiske kvalifikasjonsrammeverket). EQF skal gjøre det enklere å sammenlikne utdanningskvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Nivåbeskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket er tredelt: For hvert nivå beskrives de kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som skal være nådd på dette nivået. Fagskolene er i det fastsatte rammeverket plassert på nivå 5 og står dermed overfor et arbeid med å tilpasse læreplanen til rammeverket med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskaper
er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Ferdigheter
er evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.
Generell kompetanse
er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
I rapporten side 20 finnes en oversikt som viser verktøy for nivåbeskrivelser for alle nivå i utdanningen.
Verktøy for nivåbeskrivelser
Læringsutbyttebeskrivelser for Fagskolen
Vurdering for læring defineres som all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. En lærers bevissthet om hvilke læringsutbytte studentene jobber mot er helt avgjørende for hvordan en lærer bidrar til læring i riktig retning. Å ta utgangspunkt i læringsubyttebeskrivelsen for fagskolen som er skissert ovenfor, er et godt utgangspunkt for å reflekter over hvilke oppgaver og arbeidsmetoder som er hensiktsmessig for et godt faglig utbytte.
Vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode (Utdanningsdirektoratet)
Utbyttebeskrivelse LØM-fagene
Utbyttebeskrivelse Økonomistyring
Studenten skal kunne sette opp et likviditets- og resultatbudsjett med underbudsjetter, og komme med begrunnede forslag til tiltak hvis utviklingstendensene i budsjettene krever dette.
Studenten skal kunne forklare forskjellen på et likviditets- og resultatbudsjett, og forklare hvorfor slike bør utarbeides.
Studenten skal kunne foreta budsjettkontroll, forklare hva dette innebærer, hvorfor bedriften bør foreta slike kontroller, og gjennom analyser av årsak til avvik komme med begrunnede forslag til tiltak.
Studenten skal ved hjelp av IKT kunne utarbeide og bruke relevante regnearkmodeller.
en regnskapsanalyse, samt kunne gjennomføre en enkel regnskapsavslutning.
Studenten skal kunne sette opp balanse og resultatregnskap etter NS og norsk lov og kunne forklare sammenhengen mellom resultat og EK utviklingen.
Studenten skal kunne beregne relevante nøkkeltall og kunne foreta en regnskapsanalyse innenfor områdene soliditet, finansiering, likviditet og lønnsomhet. Regnskapsanalysen skal inneholde følgende elementer:
Problem definisjon – beskrivelse av antatt årsak og virkning – komme med begrunnede forslag til tiltak (foreta en konsekvens analyse) – konklusjon.
Studenten skal ved hjelp av IKT kunne utarbeide og bruke relevante regnearkmodeller.
Studenten skal kjenne til hensikten med både for-og etterkalkulering, og foreta en avviksanalyse, samt komme med begrunnede forslag til tiltak.
Studenten skal kunne redegjøre for forskjellen på finansregnskapet og driftsregnskapet, og forklare hensikten med driftsregnskapet.
Studenten skal ved hjelp av IKT kunne utarbeide og bruke relevante regnearkmodeller for lønnsomhetsvurderinger og simulering.
Studenten skal kunne redegjøre for hvilke usikkerhetsmomenter som ligger i vurdering av ulike investeringsprosjekter og konsekvenser ved feilvurderinger.
Studenten skal kunne begrunne valg av ulike investeringsalternativer, og valg av kalkulasjonsrente.
Studenten skal ved hjelp av IKT kunne utarbeide og bruke relevante regnearkmodeller.
Studenten skal kunne bruke IKT og relevante regnearkmodeller.
Studenten skal kjenne til bestemmelser som regulerer etablering og avvikling av en bedrift.
Studenten skal kjenne til innholdet i en forretningsplan, og kunne utarbeide en forretningsplan.
Studenten skal kunne se de ulike emnene i dette faget i sammenheng, og som en integrert del av ledelsesfunksjonen og som viktige elementer i markedsplanen.
Utbyttebeskrivelse i Organisasjon og ledelse
Se også innhold i markedsplanen under situasjonsanalysen.
Se også innhold i markedsplanen under situasjonsanalysen.
Studenten skal kunne redegjøre for hva som er karakteristisk ved MBO, TKL og strategisk ledelse.
Studenten skal kunne forklare viktigheten av samhandling, lagbygging og hva som tillegges veilederroller.
Studenten skal vite hva AML sier om hvordan en oppsigelsesprosedyre (rettigheter og plikter) skal gjennomføres og forskjellen på oppsigelse og avskjed.
Se også innhold i markedsplanen under situasjonsanalysen.
Studenten skal kunne drøfte et etisk dilemma som en organisasjon kan oppleve i sin daglige virksomhet.
Se også innhold i markedsplanen under situasjonsanalysen.
Utbyttebeskrivelse i Markedsføringsledelse
Studenten skal kunne anvende planleggingsmodellen med den struktur, oppbygging og innhold som vises i denne beskrivelsen.
Ha kunnskap om ulike måltyper og kunne anvende denne kunnskapen ved å utarbeide realistiske forslag til overordnede mål.
Vise kreativitet og realistisk vurderingsevne (virkelighetssans).
Kunne tidfeste målene og begrunnede forslag til hvordan graden av måloppnåelse skal kunne registreres og måles.
Vise hvordan overordnede mål påvirker strategivalg.
Ha kunnskap om teorien bak en forretningsidé og kunne anvende denne kunnskapen ved utarbeidelsen av forretningsidéer.
Oppvise kreativitet og originalitet.
Kunne redegjøre for og anvende teorien om bedriftsstrategier i praksis, gjennom å utarbeide en P/M-matrise og en konkurransestrategi. Alle valg skal begrunnes. Samt utarbeide en integrasjonsstrategi hvis dette er relevant for oppgaven.
Beskrive og begrunne hensikten og målet med situasjonsanalysen.
Foreta en grundig beskrivelse og analyse av både de interne- og eksterne arbeidsbetingelsene, inkludert en konkurrentanalyse.
Utarbeide et organisasjonskart med beskrivelse av, og teoretisk begrunnelse for valg av organisasjonsform og styringsprinsipper.
Utarbeide en SOFT/SWOT – analyse, med begrunnet forslag til hvordan virksomheten bør håndtere de svake sidene og truslene.
Gi en beskrivelse av og begrunnelse for hva som er virksomhetens suksesskriterier. Kunne si noe om omdømme og betydningen av det.
Redegjøre for hvordan videreutvikle bedriftens konkurransefortrinn.
Redegjøre for sentrale lover og etiske prinsipper i markedsføringen. Beskrive og begrunne bedriftens verdigrunnlag og HMS - strategi, og hvordan refleksjon rundt disse temaene kan implementeres i virksomheten.
Kunne beskrive ulike metoder for informasjonsinnhenting, samt begrunne valg av eventuell metode/fremgangsmåte som er relevant for oppgaven.
Kunne beskrive hvilke spørsmål det må innhentes svar på og hvorfor, og hvordan denne informasjonsinnhentingen kan eller bør foregå.
Kjenne til ulike informasjonstyper og hvor de kan finnes, samt kjenne til ulike prognosemetoder og hvordan denne kunnskapen konkret kan anvendes i oppgaven.
Kunne beskrive konkrete og målbare markedsmål for virksomheten og
kunne redegjøre for forskjellen mellom overordnede mål og markedsmål.
Kunne sette opp et enkelt og realistisk salgs- og innkjøpsbudsjett. Alle valg skal begrunnes, og salgsmål skal foreslås på bakgrunn av analyse av markedspotensialet og valg av markedsstrategier.
Med forankring i teori kunne beskrive kjøpsprosessen for produkter og tjenester både i forbruker- og bedriftsmarkedet og forklare hvordan denne kunnskapen praktisk kan anvendes i utarbeidelsen av markedsføringsstrategier.
Kjenne til teorien bak segmenteringskriterier og krav til segmenter, og kunne anvende denne kunnskapen ved å begrunne de valg av segmenterings- og profileringsstrategier som gjøres i oppgaven.
Studenten skal lage en oversikt over:
Markedsmiks
En komplett gjennomgang av de ulike konkurransevirkemidlene og en
gjennomgående kritisk og analytisk begrunnelse av de valgene som foretas. Kunne oppvise kreativitet, originalitet og realisme i valgene som gjøres. Også en beskrivelse av forslag som blir forkastet og hvorfor.
Studenten skal vise kunnskap om ulike strategier på ulike markeder.
Studenten skal kunne beskrive eventuelle etiske dilemmaer ved valg av virkemidler, og hvordan løse disse.
Utarbeide en oversikt over planlagte hovedaktiviteter, tidspunkt, ansvar og
kostnadsoversikt over de ulike aktivitetene i planperioden.
Kunne lage en kampanjeplan med budsjett.
Lage en beskrivelse av hvordan planen bør følges opp og hvorfor.
Organisering og arbeidsformer
Erfarings- og problembasert dialogundervisning i klasserom.
Studentene oppfordres til aktiv deltakelse i undervisningen gjennom å bidra med sine erfaringer fra yrkeslivet, og som forbruker og privatperson. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger og meninger/tanker/oppfatninger om temaer som bl.a. HMS, etikk og verdier. Samarbeid med kommunikasjonslærerne.
Det vil være noe lærerstyrt gjennomgang av teori, men den teoretiske gjennomgangen vil bli knyttet opp mot studentenes egne erfaringer og kritiske refleksjon i forbindelse med egen yrkespraksis. Undervisningen består av forelesninger, selvstudie, øvinger og prosjektarbeid.
Undervisningen foregår på data rom hvor hver student har egen datamaskin med MS Office og internettilgang. Alt undervisningsmateriell lagres elektronisk tilgjengelig for alle studenter på læringsplatformen It’s learning.
Eksterne forelesere fra næringslivet og bedrifter FTO har samarbeidsavtaler med vil også bli benyttet i undervisningen. Hensikten er å få til en tettere forbindelse mellom teori og praksis, og sikre yrkesrelevans.
Utvikling og bruk av ulike modeller og planleggings- og beregnings-verktøy, samt utstrakt bruk av IKT.
Læremidler
Det benyttes godkjente lærebøker for LØM fagene i fagskolen.
Økonomistyring
Utvalgte oppgaver hvor studentene får trene på bestemte temaer med individuell veiledning i timene – hjemmearbeid/lekser og gjennomgang av løsningsforslag i plenum. Utvikling av egne regnearkmodeller og bruk av ferdigmaler. Skriftlige prøver og innlevering med bruk av IKT og regnearkmodeller.
Organisasjon og ledelse
Case hvor studentene skal arbeide i grupper, og oppgavebesvarelsen leveres inn for vurdering.
Samarbeid med kommunikasjonslærerne.
Markedsføringsledelse
Case hvor studentene skal arbeide i grupper, og oppgavebesvarelsen leveres inn for vurdering.
Samarbeid med kommunikasjonslærerne.
Det er også et alternativ å jobbe med en markedsplanmodell for selvvalgt tema gjennom skoleåret. Parallelt med teorigjennomgang (markedsplanmodellen) arbeider studentene i grupper med utarbeidelse av selvvalgt tema for markedsplanen. Veiledning i grupper. Presentasjon av markedsplanen i plenum, hvor faglærer og medstudenter kan stille spørsmål til gruppen.
Vurdering
Det gis karakterer med skriftlig kommentarer på alle obligatoriske (arbeidskrav) prøver og innleveringer/case med den hensikt å fremme læring. Studenten får løpende muntlige vurderinger/tilbakemeldinger underveis i skoleåret.
Det gis èn karakter på tverrfaglig årsprøve. Studenten får utdelt forslag til løsningsmomenter etter prøven. Samtale mellom faglærer og student ved behov etter gjennomgang av årsprøven i klassen, og etter at studenten har studert løsningsforslaget. Studentene leser og vurderer en besvarelse fra en av sine medstudenter (anonym gjennom bruk av kandidatnr.) for å få innblikk i hvordan besvarelser vurderes av sensor. Lærer i faget har hovedansvar for vurderingsresultatet.
Underveisvurdering
Gjennomføring studentsamtaler i løpet av skoleåret – en studentsamtale i hvert semester.
Hensikten med disse samtalene er å etablere et godt samarbeidsklima mellom lærer og student, samt gi studenten faglig veiledning og støtte i læringsprosessen. Samtalen kan ta utgangspunkt i tidligere gitte oppgaver, (prøver, innleveringer og annet skolearbeide) og vil således fungere som en veiledningssamtale hvor studenten får tilbakemeldinger på hva han/hun bør ta tak i og arbeide videre med. Studenten skal også kunne ta opp temaer som er relevante for den utdanningssituasjonen studenten befinner seg i.
Modulkarakterer:
Det gis karakter i modulen. Det er den helhetlige kompetanse i modulen som vurderes. Karakteren fastsettes ved oppgaveløsning og individuell prøve. Prosessen og resultatet fra prosjektarbeidet, initiativ og samarbeide i læringssituasjon skal inngå i karakteren.
Eksamen
Alle studentene skal opp til en tverrfaglig eksamen der alle tre emnene inngår.
Eksamensoppgavene for en slik tverrfaglig eksamen utarbeides sentralt med lokal sensur.
Arbeidskrav
Økonomistyring
- Det skal gjennomføres minst to obligatoriske øvinger/innleveringer
- Det skal gjennomføres minst en prøve i faget økonomistyring.
Organisasjon og ledelse- Det skal gjennomføres minst to obligatoriske øvinger/innleveringer
- Det skal gjennomføres minst en prøve i faget.
- Det skal gjennomføres ett prosjekt i organisasjon og ledelse.
MarkedsføringsledelseFelles for LØM-fagene
- Det skal gjennomføres ett tverrfaglig prosjekt/oppgave i de økonomisk administrative fagene.
- Det skal gjennomføres en fire timers tverrfaglige prøve i de økonomisk administrative fagene.
- Obligatorisk deltakelse på tverrfaglig årsprøve i LØM - modulen
I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre en prøve og ett prosjektarbeid med tverrfaglig innhold fra de økonomiske og administrative fagene.Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor fagplanens rammer.
Tverrfaglig prøve legges opp som tverrfaglig eksamen med produksjonsdel og dokumentasjonsdel.